Den Sekulære Treenighet
For tusen år siden benektet få europeere en eller annen form for åndelig eller guddommelig eksistens. Idag kaller vi oss sekulariserte, men slutter ikke av den grunn å postulere eksistensen av universelle og allmengyldige prinsipper; absolutte prinsipper som, la oss innrømme det, ingen mennesker egentlig kan forstå fordi en slik forståelse forutsetter et guddommelig perspektiv, "a view from nowhere"; prinsipper hvis normative riktighet få likevel betviler. I sannhet sider jeg dere: Gud Fader, den allmektige, himmelens og jorden skaper er slett ikke død, men kun omdøpt: det man før kalte Faderen, Sønnen og den hellige ånd, kaller man idag Friheten, Likheten og Brorskapet. I FN messer man: "Jeg tror på Friheten den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Likheten, Frihetens enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved det hellige Brorskap." Man kan tro på disse prinsippene, man kan argumentere for muligheten av dem, og deres konsistente co-eksistens, men la oss for Satan slutte å late som vi ikke forstår Ayatollah Khomeini. Korstogenes tid er ikke forbi; USA og organisasjonen Amnesty fronter vår tids religionskrig mot de uopplyste; under parolen "La oss omvende verden og vise dem den rette tro" kjemper vi utrettelig, og uten spørsmål, for sekularitetens, den eneste rette tros verdensherredømme.